Please enable javascript in your browser to view this site!

God nok eller bli best? Det er ingen motsetning!

Er optimisme oppskrytt bilde.jpg

Fundament; God nok handler om verdighet og om at vi alle er gode nok som vi er. Vi er gode nok til å få til mye av det vi ønsker. I godt nok ligger mangelen på streben etter noe perfekt. Godt nok er deilig, avslappende, avkoblende og lite dømmende, altså det er åpent og fritt. Verdigheten ligger ikke i prestasjoner, den ligger i vår væren, den vi er som mennesker.  Jeg er god nok og du er god nok, det skaper et fellesskap, vi møtes som likemennesker, vi blir medmennesker, vi ser hverandre i øynene. Vi slipper misunnelse og sammenligning- vi er jo gode nok begge to. Vi vet begge at det er sol- og skyggesider rundt oss, at det er noe bra og noe mindre bra. At det går opp og ned. Gjennomsnittet av dette blir da balanse. I balansen er høydepunkter og bunnpunkt. Det gir kontraster og når vi kjenner på kontraster- er vi i live pulsen er der. Vi kjenner på et bredt spekter av følelser.  La oss aldri miste fundamentet god nok og godt nok!

Greit nok?; Når jeg møter ungdom som går på NAV fordi de mangler fullført skole eller jobb så sier mange at de har det greit. Alt er greit nok. Stiller jeg flere spørsmål er greit nok svaret på de fleste. Pulsen mangler, gnisten mangler. Det finnes verken mål eller mening. Greit nok og godt nok er ikke det samme. Vi er alle gode nok. Det er ikke alltid omstendighetene er gode nok. Det er ikke alltid vi behandler oss selv godt nok, det er ikke alltid vi behandler menneskene rundt oss godt nok. Er du uenig i det, kan du slutte å lese nå.

Få pulsen tilbake; For å få en endring, må vi enten tenke annerledes om omstendighetene eller faktisk endre det som kan endres. Ofte vil en kombinasjon av de to være bra.  Det kan gjelde relasjonen til oss selv eller andre, kunnskap, holdninger, jobb, eller en ny hverdag.

Her kan en god venn, familie, en mental trener eller en coach komme til hjelp. Fordi vi trenger å bli lyttet til, vi trenger å speiles, vi trenger gode spørsmål som skaper refleksjon, kreativitet og ønske om å gjennomføre. (Her trengs ikke alltid en psykolog- det blir som å si at vi trenger en ernæringsfysiolog hver gang vi skal spise ute, kokken er ikke lenger god nok.) Da kan vi ønske en endring.  Så er vi forskjellige, noen trigges av mye forandringer og stadig utvikling, andre er mest opptatt av trygghet og at ting er stabilt. Så har du selvfølgelig hele spekteret i mellom der.

Respekt; Jeg undrer meg over at noen lar seg provosere og får behov for å rakke ned på en bransje, et fagfelt (jepp- det er en hel vitenskap bak dette her), et tankesett. Noen vil mer med sine dager enn andre, hvertfall tilsynelatende, noen skriver bøker om det, andre holder foredrag, noen vil gå birken, noen vil la seg inspirere av quotes på instagram , noen vil spise gourmetmat, andre sloss for bedre miljø og en mer rettferdig verden, andre ikke. Fint er det. Jeg slår et slag for forskjellighet og mangfold! Mitt mål er ikke at vi skal være enige, jeg er bare opptatt av at vi faktisk prøver å ha en viss respekt for hverandre.

Muligheter og ansvar; Med respekten i ryggsekken lurer jeg på om en av årsakene til å klage over "streberne" (som noen kaller disse eller meg) er at når det går an å ta ansvar selv og jeg har makt til å endre mitt tankesett- da sier jeg indirekte at du og kan det. Da mangler du plutselig unnskyldning til å henge fast i din situasjon som du liker å klage over?  Det er en antakelse, jeg er åpen for å slippe om den er helt på jordet.  

Du vil bety en forskjell- det er egoistisk eller?; Dette sier jeg i Norge, fordi selv om jeg vet at mange har det tøft og utfordrende, så vet jeg og at vi bor i verdens beste land, at vi har enormt mye å være glad for- hver dag. At den travle hverdagen er en dag, mange ønsker seg, at våre norske pass, er høyt på ønskelisten. Som Solfrid Flateby (daglig leder i Kronprinsparets fond og foredragsholder) sier, "Hvis du våkner om morran, veit du det blir en bra dag" Med frihet til å velge, kommer ansvaret. Jeg skjønner at mange ikke vil ta det. Jeg skjønner at det er lettere å kritisere at noen faktisk ønsker å gjøre mer enn mange ut av livene sine. Og tenk om jeg vil bli alt jeg har lyst å bli, tenk om jeg vil legge igjen noen gode spor der jeg er, tenk om jeg tror jeg kan bety en forskjell. Det er jo helt sprøtt, tenk at jeg faktisk tror jeg har en effekt på de rundt meg. Tenk at jeg vil være best for meg selv og de rundt meg og samfunnet forøvrig. Tenk at jeg vil ta vare på meg selv både mentalt og fysisk. for å være best mulig for meg selv og andre. Tenk at jeg tør å si det høyt. Det er vel skikkelig egoistisk det?

Fokus , navlen og verden; Mental trening, motivasjon og inspirasjon handler om så mye mer og annet enn å bli best for seg selv(og da vet jeg og alle andre som har lest Bertrand Larsen med åpent sinn at å bli best- handler om ditt beste. ikke best i verden) Det handler om hjernen vår som er formbar akkurat som kroppen, det handler om sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd. Det handler om fokus og at du finner det du leter etter. Jeg har ikke møtt en ungdom som finner verken noe mål, mening eller glede i å ligge alene på en sofa fordi de er gode nok. De vil mer- de vil bety noe for samfunnet, de vil finne mening, de vil ha gode relasjoner, de vil tro på seg selv.

Sammen kan vi gjøre hverandre både godt og gode og det rareste av alt, det henger ofte sammen. Jeg tror verden trenger flere nordmenn som tør å bli best- for det er enormt mange oppgaver i verden, mennesker der ute som trenger bidrag fra en navlebeskuende god nok gjeng som oss.

Optimistisk, beste hilsen Siri F. Abrahamsen,

Samfunnsengasjert foredragsholder, grunder av "Why Be less" og kursholder i Pøbelprosjektet.