Please enable javascript in your browser to view this site!

Hemmeligheten bak de gode samtalene

Påskeferien står for tur- fridager med bedre tid til å snakke med dem som står oss nærmest.

I starten når vi møter noen er det relativt lett, vi er høflige, smiler, spør etter. Lytter nysgjerrig og interessert. Så skjer det noe, nysgjerrigheten faller bort, vi blir mer fokusert på tema enn person.  Jeg skal gi deg noen helt konkrete tips som jeg har lært av psykologsøstrene Ihlen.

Hva er det du sier? Det er da ikke sant?!

Ofte så har vi gjort oss opp en mening om personene rundt oss. Da kan nysgjerrigheten falle bort.  Jeg kjenner jo deg- jeg vet hva du mener og tenker. Med den holdningen vil det være vanskelig å lytte aktivt. Det vil si å sette seg selv litt til sides, for så å virkelig skru på lyttingen. Ja, å lytte er et verb, det er en aktiv handling. Du må være våken, du bør følge med og være tilstede. Også her kan det være vanskelig å gjøre mange ting på en gang.

Så sorterer vi da informasjonen vi hører, er jeg enig/uenig? Hva vil jeg si når denne personen er ferdig å snakke? Du begynner å snakke med deg selv samtidig som du tilsynelatende lytter til personen som snakker til deg.

Er det personen sier sant?  Stemmer det med "virkeligheten" (hva nå enn det er?) Du er hele tiden fokusert på innholdet i hva som blir sagt, deretter er du klar med dommerklubben, klar til å skyte tilbake, ta igjen, komme med andre argument.. Det er da ikke sånn... det du sier er feil?

Hvordan kan du tenke sånn?

Nå skal du høre hva som faktisk er sant..

Det kan fort bli litt kjip stemning både rundt lammelåret og påskeegget når vi kommuniserer på denne måten. Det er og et vanskelig mønster å bryte for det er utfordrende å føle seg vel og anerkjent i en sånn samtale, vi kommer bakpå og må forsvare oss med heftige svømmetak for å holde hodet over vann.

Tips til nytenkning og styrking av relasjon:

Hva med å tenke at når vi snakker sammen kan vi bygge relasjonen? Da kan vi anerkjenne og være nysgjerrige på hverandre. Da kan du ta litt fokus bort fra å dømme selve innholdet i hva som bli sagt og heller ha fokus på personen.

Vil jeg at personen skal føle seg vel med å si dette til meg?

Kanskje jeg kan høre mer om hva personen tenker om dette?

Kanskje jeg ikke vet absolutt alt om de rundt meg?

Kanskje min mening ikke er så viktig akkurat nå?

Er det noe jeg egentlig liker med at personen sier dette til meg?

Er det noe jeg liker ved at personen mener dette?

Når du klarer dette, er jeg sikker på at du finner ut noe nytt om de du kjenner så utrolig godt, jeg tør og å garantere gode samtaler som bygger gode relasjoner.

God påske.

Siri