Please enable javascript in your browser to view this site!

En grunders (mine) hverdagsbekjennelser

Første bekjennelse. Skippertak og utsettelse av handling (prokastinasjon).

Jeg har alltid jobbet best under press, jeg er en sånn skippertaksperson. Jeg har 1000 baller i luften på en gang, så tar jeg imot dem rett før de faller i bakken. Det er sånn jeg liker å jobbe og det er sånn jeg føler jeg presterer best. Det flommer av ideer, jeg skjønner ikke helt hvor de kommer fra, men det er et uendelig hav. Disse må sorteres på et vis...

Det er ingen som ber meg om noe, ingen som vet at de trenger ideene jeg har i hodet mitt. Alle ideene, av og til blir jeg sittende å bare se på dem. Hvor begynner jeg? Hva vil funke? Hva vil folk ha? Hva vil jeg gi? Så da blir det prøving og feiling. Handling må til før jeg vet. Jeg må bruke tid på å produsere, så se. For så å stryke av lista eller gjøre mer. Prøving og feiling er den måten jeg kommer videre på. En ide er ikke god før den er satt i system og blir om til et produkt eller konsept.

Andre bekjennelse. Mye alenetid

Jeg er mye alene. For en tankefull og ekstrovert person kan det være utfordrende, en ting er å være fysisk alene på hjemmekontoret, det er ganske koselig det og veldig frivillig. Det er deilig å ikke bruke reisetid til et kontor eller betale månedlig leie for et sted jeg skal være minst mulig. Men jeg er alene, alene om bedriften, om eierskapet, om planene og ideene, alene om tilbakemeldingene. Alene om suksessene og nedturene. Noe kan jeg dele på sosiale medier, men langt fra alt. Kjenner det er godt å vite at jeg ikke skal være alene alltid, alene i fabrikken og heldigvis er det mange som er innom her allerede. 

Det som er ganske sårbart er å selge meg selv, hele tiden. Jeg gjør jo ikke dette for å få større plass i mitt eget liv, jeg vil jo dele og inspirere andre. Også blir det allikevel så mye meg.

Jeg blir lei av meg selv, hva syns de om meg idag, om det jeg sa, om måten jeg formidler på? Hva syns de om sosiale medier, de forskjellige kanalene? Det er i snitt ca 10% som gir respons, hva tenker de 90% andre, var det nyttig? Unyttig? Vil dere ha mer av dette? Mindre? Jeg kan bli litt halvgal av det der.

Så jeg jobber med det, å bare gjøre det jeg tror på, og tro på det jeg gjør* og stole på prosessene og at jeg er på rett vei. Heldigvis har jeg tastaturet. Jeg kan skrive og det er fint.

Takk for at du vil være med å lese.

(*fin setning som Cecilie Thunem Saanum bruker mye, anbefaler boken hennes "Tid til alt".)

Alt godt, 

Siri

Siri F. Abrahamsen er en samfunnsengasjert grunder og eier av Verdifabrikken, hun er foredrags- og kursholder, blogger, skaperen av boken "Historien om deg" og sertifisert CTI Coach. Hun har en Bachelor of management fra BI og begynte med mentaltrening som 13-åring. Idag inspirerer hun mange hundre hver dag gjennom sosiale medier- du kan følge her på facebook og her på instagram