Please enable javascript in your browser to view this site!

Til fordommer skiller oss ad?

2016 har vært lærerikt på mange vis. Læring er smertefullt. Smerte er styrketrening for hjertet. Jeg er et bedre menneske enn hva jeg var for 1 år siden, det er jeg helt sikker på. Det mange kan se på som feil som burde endt opp med anger – tenker jeg på som en del av mitt liv for at jeg skal være akkurat der jeg er i dag. Feil er læring som gjør at vi utvikler oss. Jeg ser ting med nye linser, verden er forandret. Den forandrer seg hver dag. Nysgjerrigheten min har vokst enda mer. Det er så mye å lære, erfare, lese, studere, finne ut av. Jo mer jeg forstår, jo mindre vet jeg. Det er en tur gjennom usikkerhet. Det handler om å omfavne usikkerheten til å bli fascinerende. Det er så lite jeg vet helt sikkert. Så mye jeg undrer meg over. Det er så få jeg kjenner skikkelig godt, det er så mye mer å oppdage. Mange mener helt andre ting enn meg om hvordan verden burde vært, det er spennende. Hvordan kan det ha seg at vi lever på samme sted og kan forstå verden så forskjellig.

Jeg har endret sivilstatus fra gift til separert – jeg er altså singel. Det er interessant dette her med statuser. Hvordan samfunnet er bygget rundt ulike strukturer som har ulike navn, som igjen grupperer oss i ulike bokser. Plutselig så er jeg i en annen kategori, som åpner nye muligheter og stenger andre. Kanskje noen endrer synet på meg, mine verdier, hvem jeg er bare med den informasjonen? Dette gjelder selvsagt også andre statuser enn sivilstatus. Hva med begrepet ”etnisk norsk”, hvem bestemmer når noen blir godkjente som etnisk norske og hvem som ikke er det? Hvor går grensene? Når kan såkalt ”ressurssvake” mennesker bli til ”ressurssterke”, og hvilke ressurser er det vi snakker om? Hvem er realister og hva betyr egentlig det? Hvem er megakristne, og hvor mye yoga kan man gjøre som kristen før man ikke lenger er godkjent? Hvem er smarte? Hvem er idioter? Hvem er skumle muslimer og hvem er ”bare” muslimer? Hvem er typisk ditt og typisk datt? Når blir samtalen klein og ubehagelig og hvilke ting snakker vi ikke om? Hva gjør du når stemningen i rommet har en så stor elefant at du bare vil flykte fra rommet? Hvilke temaer er udiskuterbare og hvilke inviterer til dialog? Jeg tror vi alle kan gå en runde med oss selv. Snakke om fordommene våre, om det ubehagelige, vi lærer så uendelig mye av det og vi kommer forhåpentligvis nærmere hverandre som likeverdige mennesker.

Jul og nytt år gir ofte rom og stemning for litt ekstra refleksjon. Med den politiske virkeligheten vi har i verden i dag – ønsker jeg å invitere alle til å reflektere litt ekstra over egne holdninger og merkelapper. Hva vet du 100% sikkert er sant og hvordan påvirker det dine omgivelser? Hvor bevisst er du egne fordommer og hva gjør du med dem for å utfordre deg selv og dine sannheter?

Vi har alle en fellesnevner som er så banal at vi glemmer den, vi er mennesker – og med det perspektivet kan vi finne en uendelig nysgjerrighet og likheter som kan trekke oss nærmere hverandre til et fellesskap med et verdifullt mangfold. Dette fellesskapet kan stimulere til fascinasjon av at vi alle lever på en blå kule som går rundt en sol i et univers som er så gigantisk at vi ikke har sjans til å forstå noen ting som helst.

Kanskje 2017 kan være året for å gi slipp på tryggheten i dine egne sannheter og en mulighet til å se verden med nytt perspektiv – hvorfor? Jo, for å gjøre verden litt bedre for deg selv og dem du treffer på din vei.