Please enable javascript in your browser to view this site!

Selvstendighetens pris

Jeg har vært selvstendig lenge. Jeg har helt til de siste ukene tenkt på det som en enorm styrke. Jeg har vært avhengig av å være selvstendig.

Selvstendig - avhengig

Ordet selvstendig defineres som : ”En som selv bestemmer og tar ansvar.” I og for seg er dette fint og bra. Så vet vi jo at for mye av en styrke, blir et overslag som kan skape utfordringer. Jeg oppfatter at ordet selvstendig, har en ganske vid betydning i å klare seg selv, fullt og helt i vårt samfunn.

Ansvar og handlingsrom til individet er viktig, helt fundamentalt og en grunnverdi. Så tenker jeg – banalt som det er: Vi vil vel ta vare på hverandre, fellesskapet, naboen, bussjåføren, kollegaen også? Ikke bare i tankene, også i handling, bygge relasjoner, bygge fellesskap og tilhørighet, bygge opp menneskene vi treffer på vår vei. Til og med tørre å si at vi er avhengige av hverandre. Vi er selvstendige og avhengige.

 

Fastlåst

Hvor mye vet vi egentlig om hverandre?

Jeg så nettopp på dokumentaren ”Sykt perfekt” der sier hun ene: ”Jeg smiler hele dagen, når jeg kommer hjem og låser døren – da låser jeg opp meg selv”, dette sier hun gråtende i dusjen.

Skal vi virkelig ha det sånn, at selvstendigheten står i veien for å være medmennesker?

 

Sterk – sterkere – usikker

Å være alene krever mye styrke. Hele skoletiden ble jeg vandt med å bli avvist og skuffet, spesielt av jentegjenger. Følelsen av å tro at ”du er med i gjengen”, helt til du finner ut at det var feil. Æsj – den følelsen er så skamfull, flau og ekkel på en gang.

Disse erfaringene gjorde meg enda sterkere. Med styrken kommer også usikkerheten på hvem jeg kunne stole på. Dette forsterket behovet for å være selvstendig, sånn gikk dagene på skolen. Ønsket om å være med i en gjeng var stor. Jeg er ikke best alene.

 

Selvstendighetens pris:

Vi tør ikke å be om hjelp?

Vi blir ensomme?

Vi er for stolte og selvhøytidelige?

Vi får mange som må låse døren hjemme, for å låse opp seg selv?

Nei, dette vil jeg ikke være med på – selvstendighet er en styrke, men den har sin tålegrense.

 

Hjelp, noen?

-       Tenk hvis vi kunne trent oss selv, barna, ungdommen og andre rundt oss på å be om hjelp?

-       Tenk hvis vi kunne tenkt på det som en forsterking av fellesskapet og trenge hverandre, hvilken flokk kunne vi da blitt?

-       Tenk om vi alle var ”på” for å se behov hos andre. Ta ansvar, ikke bare for oss selv – men også for å hjelpe og bidra... Ser du noen som trenger hjelp, er det ditt ansvar. Ikke tenk at noen andre tar tak, de gjør med stor sannsynlighet ikke det.

 

Vi har det best sammen

Gode, nære relasjoner er viktigere enn alt annet for et godt liv. Ja, det er helt sant! Det er mange store, vel anerkjente bevis på dette.

Jeg har troen på medmennesker. Vi er våre relasjoner. Alene er vi ingen. Det er en styrke å trenge andre.

Passe selvstendig, passe avhengig.

 

Siri F. Abrahamsen er Verdiskaper og foredragsholder. Hun driver VERDIFABRIKKEN og er initiativtaker og daglig leder i Verdiforeningen. Hun jobber for et varmere samfunn. Da spesielt med gode relasjoner, engasjement, ledelse og sosialt ansvar. "Historien om deg" er en bok hun har skapt og gitt ut. VERDIFABRIKKEN Forlag har også en barnebokserie på gang. Første boken: GLEDING er klar i begynnelsen av mars 2016. Siri holder foredrag i ulike bransjer og sektorer - der det er mennesker er temaene aktuelle.