Please enable javascript in your browser to view this site!

matematikk, karriere og status

"Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet skriver i en epost at de mener kravet om karakteren 4 i matte gir en god indikasjon på evnen til å gjennomføre et krevende studium, og i tillegg kan bidra til å gjenreise lærerutdanningenes prestisje.

Når det gjelder lærerspesialister, understreker Haugstad at disse også kan undervise på 1.-4.trinn, og at hensikten er at lærere kan gjøre karriere uten å gå over i administrasjonen." Aftenposten 18.03.15

Jeg forstår at realfag og matematikk er viktige fag for å bygge verden. Jeg har stor respekt for de som velger denne retningen og er glad for alt som er skapt takket være matematiske utregninger, kjemiske formler og fysikkens lover. Det er selvfølgelig kjempeviktig at det finnes gode lærere både faglig og relasjonelt i disse fagene.

Allikevel er jeg veldig usikker på om dette er det viktigste for å øke statusen på lærerutdanningen og læreryrket i grunnskolen.  

Faghierarki

Hva er det med akkurat denne karakteren som gir en god indikasjon på evnen til å gjennomføre et krevende studium?

Hva er det med matematikk som fag som gir ekstra prestisje?

Det som er lite hensiktsmessig er å sette mattekarakteren så høyt iforhold til andre fag- det skaper uheldige holdninger. Det blir et hierarki i fagfeltet- det sier noe om at noe er bedre og viktigere enn noe annet. Det har vi nok av allerede. Jeg syns det er arrogant og indirekte si at de som har en lav mattekarakter viser lav evne til å gjennomføre et krevende studium. Det er en forenkling jeg ikke finner heldig fra statssekretæren. Det er da ganske mange andre faktorer som spiller inn på evne til å gjennomføre et krevende studium?

Hva med å heller øke snittkarakter for å komme inn på lærerstudie samtidig som vi øker lønnen til lærere? Hva med å lage en skoleledelsereform, der tilliten til lærere blir høyere og vi eksempelvis bytter ut den uheldige og utdaterte tittelen Undervisningsinspektør? Hva med politikere, media, foreldre som anerkjenner den viktige jobben lærerne gjør hver dag? 

Karriere

Hva er det egentlig statssekretæren mener om læreryrket, når han skriver at lærere med denne nye lærerspesialisten kan gjøre karriere uten å gå over i adminstrasjonen? Hvilke holdninger viser det når en må til administrasjon for å gjøre karriere? Er det ikke karriere å følge 25-30 barn hver dag over mange år i et klasserom? Er ikke ungene verdifulle nok til at det er karriere å bety en forskjell for dem? Hvor er verdiskapningen størst på rektors kontor eller i klasserommet? Hvis karriere defineres som muligheter for å stige i gradene- tror jeg faktisk det skjer ofte i klasserommene, jeg tror lærerne løftes når utvikling og fremgang skjer både faglig og sosialt. Er ikke det å stige? Verdiforvaltningen i et klasserom på 30 elever er på 330 000 000 norske kroner (utgangspunkt i NHOs utregning for hva hver enkelt bringer inn på et yrkesaktivt liv, 11 mill per pers) Hva er karriere på en skole?  

Å undergrave læreryrket slik statssekretæren gjør i denne e-posten blir jeg lei meg for, og nei, jeg er ikke lærer. Jeg har selvsagt gått på skolen selv og jeg har to sønner i barneskolen. Jeg mener at skolen er en av de aller aller vikigste arenaene vi har. Jeg tror at kunnskapsdepartementet bommer med sin strategi for å heve statusen på læreryrket.

Robust plattform

For å få til et godt læringsmiljø trenger vi verdighet for alle, vi trenger lærere som er stollte av jobben sin og som blir anerkjent for at de faktisk gjør en av verdens viktigste og kanskje heftigste jobber. Vi trenger politikere som setter mennnesker først. Hvorfor har vi politikk? Hvorfor har vi organisasjoner, bedrifter, utdanninger, arbeidsliv? Jo, for å skape en bedre hverdag for nåtidens og fremtidens mennesker. 

Vi må først og fremst bygge en robust plattform for at fremtidens generasjoner, tør å prøve og feile, tør å skape mangfold og være gode på forskjellige ting. Vi må bygge troen på at alle har noe å bidra med.

Matematikk er viktig, språk er viktig. Og kanskje enda viktigere er å skape et fundament for basiskunnskap der barn står stødig og tror på seg selv, som heier på andre og kan samarbeide. Som kan kommunisere og stå for noe. Som kan vise empati og raushet. Som har det godt og er åpne for å lære, i mange mange år. Da kan vi få snudd de enorme dropout tallene. Da blir det mer trivsel og mindre mobbing. Da blir det flere lærere som kan være stolte av jobben sin.

Da blir Norge land for framtiden med robuste menneskeressurser som kan skape, innovere og lage en bedre fremtid for oss og resten av verden. 

Til alle lærere- jeg heier på dere og jeg syns dere er heldige som kan gjøre hverdagen for et tjuetalls mennesker litt bedre hver dag!  

Med optimistisk hilsen

Siri F. Abrahamsen (29), (grunder, kurs- og foredragsholder)