Please enable javascript in your browser to view this site!

Ord skaper virkelighet.

Det er ikke ofte jeg kommer til å skrive så konkret om en politiker eller forsovet politikk forøvrig. Jeg velger å gjøre det nå, fordi her er det så mange verdispørsmål og jeg merker at samfunnet blir preget av overskrifter og retorikk. I dette tilfellet er det Sylvi Listhaug som blir elsket og hatet. Det syns jeg er litt skremmende, det øker avstander, det motarbeider fellesskap og samhold. Det forsterker vi og dem.

Ulike partier har gjort det til en debatt om retorikk, mens jeg tar utgangspunkt i realiteter.” (Listhaug, nrk ytring 10.02.16) Sylvi Listhaug mener at asyldebatten må handle om fakta og realiteter. Det stiller jeg meg litt undrende til. Hun kommer fra PR bransjen. Hun er politiker, minister. Selvsagt handler dette også om retorikk.

Retorikk– kan samle eller skape splid. Ord kan fremme håp, eller frykt. Ord kan skape medmenneskelighet eller bygge fordommer. Ord kan knytte sammen kulturer eller segregere. Ord setter spor. Ord skaper følelser. Ord skaper holdninger. Ord er makt. Ord skaper virkelighet.

Hun sier videre at: ”Denne saken handler ikke om min retorikk, men om fremtiden for bærekraften i velferdsmodellen, asylinstituttet og vår evne til å hjelpe”. Godhetstyranni, om bæring på gullstol, om kirken, lykkejegere, om frykten for sine egne barns fremtid. Hun valgte en dårlig start. Klart dette handler om retorikk? 

Polarisering

Jeg kjenner jeg blir provosert. Jeg oppfatter det slik at din retorikk Listhaug, den skaper splid, fremmedfrykt, den sår tvil om hvordan fremtiden vår vil bli. Den skaper alt annet enn samhold og varme, alt annet enn medmenneskelighet og inkludering. Polariseringen i dette landet har ikke blitt mindre etter at Listhaug startet i sin nye jobb. Det er derfor jeg velger å skrive dette, fordi dette handler om fremtiden vår. 

Bismak

Jeg skjønner at jeg kan være for naiv, jeg vet at den jobben som skal gjøres nå må være utrolig vanskelig. Og jeg forstår at noen veldig tøffe beslutninger må tas. Derfor, akkurat derfor må retorikken veie opp. Jeg sitter med en slags bismak av at mitt liv er verdt mer enn noen andre sitt. Jeg trodde vi var likeverdige. Det handler om min og vår evne, og ikke minst vilje til å hjelpe - som Listhaug, ikke kan ødelegge. Det handler om at mange er villige til å gå litt ned i velferd for å redde livet til noen andre.

Hadde jeg sett ...

Hadde jeg sett at du syns dette er vanskelig, hadde jeg fått tillit til deg. Hadde jeg sett at du faktisk bryr deg om, så hadde jeg stolt på deg. Da hadde det kanskje vært lettere å skjønne at du faktisk vil hjelpe så mange som mulig både her og der.