Please enable javascript in your browser to view this site!

Den vanskelige samtalen- er den så vanskelig?

Når jeg intervjuer ledere og medarbeidere, når jeg snakker med venner og familie; Det er en ting som nesten alltid går igjen som noe som føles vanskelig- nemlig den "vanskelige" samtalen. Hva er det som er vanskelig spurte jeg et lederteam her om dagen. Av det jeg har studert, hørt og erfart så er det et noen ting som går igjen i hva vi frykter...

1.    Frykten for å såre: Det vil alltid være en god sjans for at noen blir såret med engang de får høre at noe de gjør ikke er greit. Det er en helt naturlig respons ettersom at vi alle ønsker i større eller mindre grad å bli likt og anerkjent. Det er ubehagelig å bli oppfattet på en negativ måte. Her trengs en avveining. Selv om Kari kan bli såret , så betyr ikke det at såret ikke vil gro. Din framtoning, hvordan og når du tar dette opp ganske avgjørende. Jo vanskeligere du tenker at samtalen blir, dess mer vil du utstråle usikkerhet, kanskje du kan bli for brå og kvass? Her trengs forberedelse og gjennomtenkt form for tid og sted.

Det å gi Kari muligheten til å få reparere, til å reflektere, til å få ny innsikt i hvordan hun oppfattes er en mulighet jeg tror de fleste egentlig ønsker seg, Den som tar initiativ til samtalen, må ville den andre vel.  Det at du er redd for å såre- viser nettopp det, at du bryr deg! Når intensjonen med samtalen er å gi Kari en mulighet til å bli bedre, til å få mer selvinnsikt og til å bli bedre likt FORDI en vil VEL, da går det ofte bra. Det å undre seg over noe kan være lurt, det er lettere å ta imot undringer fra andre, nysgjerrighet rundt det som har skjedd enn anklager. Det å stille åpne spørsmål til hva personen tenker er og et godt tips i starten av samtalen. Det er alltid godt å få forklare seg selv først, og føle at den som vil meg vel er åpen for å høre mine tanker. 

2.    Mangel på kontroll, du vet ikke hvordan personen vil reagere: Noen tåler tårer bedre enn andre, andre syns det å gjøre noen sint er det verste. Hvilken "negativ" følelse sliter du mest med? Det kan være greit å forberede seg litt på. Se for deg ulike scenarioer i hodet og forbered deg på hvordan du vil være i situasjonen. Det kan hjelpe på din egen trygghet der og da. Nei, en vet ikke hvordan Lars vil reagere på å høre noe som er vanskelig. Tenk hvis han bare sier "takk for at du sier det til meg, dette er litt vanskelig, men fint at du kommer direkte til meg og ikke alle andre på teamet eller avdelingen." Her igjen kan du bruke deg selv, hva ville du ha ønsket i en lignende situasjon? Jeg sier ikke at vi er like, for det er vi ikke. Og ofte vil ens egen selvfølelse spille inn på hvordan det er å ta imot vanskelige ord. Hva tenker du er realt?

Det beste er om du sier fra relativt kjapt når noe uheldig gjentar seg gang på gang. Eller kanskje det var den ene gangen du ble skikkelig såret- da tror jeg at din relasjon til Pål blir mye bedre om du får sagt det, og du får mulighet til å komme videre i din relasjon og dine følelser.

3.    For personlig: Hva er det som er personlig som kun er negativt? Er det holdningene til personen kanskje som gir trøbbel? Hva er det som er veldig personlig?

Vi snakker ofte om styrker til folk, hvilke egenskaper har du og jeg som er fremtredende gode? Disse egenskapene kan og bli for mye. Jeg kan være så målrettet, at jeg kan kjøre over folk. Jeg kan være så optimistisk at jeg kan til tider mangle forståelse for at noen trenger tid til å stå stille og dvele ved utfordringer. Jeg kan være så kreativ at jeg aldri får gjennomført noe...  Kanskje dette gjelder Kari, Kristine eller Lars og? Kanskje det de gjør eller er bare er litt mye, kommer i litt lite hensiktsmessig form?

Jeg vet at tanker en tenker om andre, om irritasjoner og frustrasjoner de kan ta stor plass, både på jobb, i trafikken, på butikken og hjemme. Noen av disse lar en selvsagt gå. De som du vet du skal ha en relasjon til over tid (om du vil eller ei) de relasjonene vil med stor sannsynlighet vinne på at du våger å si fra, at du tør å ta ansvar.

Tre spørsmål du kan stille deg selv:

  1. Hva ville jeg ha ønsket om det var meg det gjaldt?
  2. Hva er det verste som kan skje ved å ta denne samtalen?
  3. Hva er det beste som kan skje ved å ta denne samtalen?

Vil du vel, bryr du deg virkelig om dine kollegaer, venner og familie?

Da kan det lett gå veldig bra!